|
|
Higher Learning (1995)
På Columbus University følger vi tre førsteårsstudenter i deres møte med omgivelsene, og hvordan de reagerer ulikt på dette. Remy - en ensom sjel langt hjemmefra, Kristen - en vakker mammadalt og Malik - en sort sprinter hvis klare holdning til livets sider blir satt på prøve av den evige studenten Fudge, kjæresten Deja og den idealistiske professor Phepps...
John Singletons Higher Learning er et forsøk på, ved hjelp av en kompleks narrativ oppbygning, å formidle et stort budskap uten å ta noe entydig standpunkt. Og filmen er i stor grad vellykket, for den finner sin karakterportretterende form, og fremstår som eksplosiv og kraftfyllt. Higher Learning er Singletons tredje film. Han ble Oscar-nominert for sin første, Boyz N the Hood i 1991, og fulgte opp med Poetic Justice (1993). Felles for alle Singletons filmer er hans utgangspunkt i det fargede miljøet i South Central Los Angeles, men i Higher Learning setter han det hele i et bredere perspektiv. For Higher Learning er en film med et budskap til hele jorden, og den tar opp problemer som er høy-aktuelle i de fleste vestlige land. Han gir oss kompleksitet med overlapping av mange ulike handlingsplan. Han tar frem hvordan studentene flokker seg etter rase. Og han gir oss grunnlag til å gjøre opp våre egne meninger ved å vise alle saker fra flere sider. Høyt hevet over alle studentene er den selvsikre og sterkt idealistiske professor Phipps. Phipps ønsker å dømme studentene kun etter prestasjoner og gir alle det samme utgangspunktet uavhengig av hudfarge eller sosial bakgrunn. At Phipps er en mørkhudet er bevis på hvordan Singleton ønsker å appellere til "sine egne", og Laurence Fishburne er glimrende i rollen. Det sterke skuespillet er også ellers sentralt i de detaljerte karakterskildringene. Aller best er Michael Rapaport, som etter småroller i filmer som True Romance og Singletons egen Poetic Justice, tar glimrende vare på oppgaven som Remy - den unge åpenbare arieren hvis mangel på selvtillit og sosial intelligens blir et enkelt bytte for nazistiske grupperinger. Remy skildres som en taper som i bytte mot å oppnå tilhørighet og omsorg er villig til å gjøre hva som helst. På motsatt side står de fargede sammen, ledet av evighetsstudenten Fudge (Ice Cube), og med Malik Williams (Omar Epps) som den noe mer uavhengige. Malik finner seg til rette med mange studenter - uansett hudfarge, og han leser ideologiske bøker kun fordi pensumet krever det. Malik rives mellom kjæresten, hans hvite kamerat Wayne, Fudge og professor Phipps, men opplever at raseforskjellene er for tunge å svelge. Filmens avslutning er effektiv om noe forutsigbar og typisk. Parallelt med problemene som oppstår ved Columbus University på grunn av raseforskjeller, følger vi Kristen som slites mellom sin feministiske og lesbiske venninne og hennes tiltrekning til Wayne, men Singleton tar aldri side i saken. Han står simplethen og ser inn på det hele utenfra. Nettopp dette gjør Higher Learning så sterk. Dens evne til å gi tilskueren en rekke ulike inntrykk, uten å forslå hva han skal mene om det hele. Higher Learning er en film med et kraftfullt budskap, men den har også flere interessante og orginale stilistiske elementer. Som i en elskovscene mellom Kristen og Wayne/Taryn, eller som flere av møtene med professor Phipps og studentene på hans kontor. Higher Learning
tar utgangspunkt i et studentsamfunn, og påstår at livets høyeste lære
er å lære å leve sammen. Den vekker følelser fordi den tar opp og
presenterer karakterer vi ser rundt oss hver dag, for deretter å vise
tilskueren alle sider ved disse - både de vi kjenner til og de vi ikke
vet om.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||