Getting Even With Dad (1994)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Timmy	Macaulay Culkin
Ray	Ted Danson
Theresa	Glenne Headly
Bobby	Saul Rubinek	½

Handling

Ray Gleason og banden hans (Bobby og Carl) har bestemt seg for å stjele et kobbel sjeldne mynter til en verdi av $1,5 mill da Rays sønn Timmy dukker opp. De tre kjeltringene feier Timmy av veien, men de undervurderes hans intelligens og blir snart stående uvitende om hvor de stjålne myntene er gjemt. Det Timmy krever er at faren hans skal ta ham med på en liste med begivenheter i én uke - så skal tjuvene få vite hvor myntene er. Bobby og Carl blir etter hvert utålmodige, mens Ray får et annet syn på det hele...

Kritikk

Getting Even With Dad er ikke mye til komedie. Det er altfor få humoristiske poenger, og ettersom dramatiseringen er langt bedre, blir etter hvert de få morsomme scenene bare fungerende som irritasjon. Getting Even With Dad hadde vært en langt bedre film dersom man hadde skrevet om manuset fra å være komisk rettet til en ren dramatisering.

For denne filmen kunne hatt et brukbart potensiale som drama-film. Dette er jo en glimrende idé - den kriminelle far som når hans sønn kommer for å bo med ham opplever at det er andre verdier i livet enn penger (full sirkel til American Heart). Man kan dog skimte en virkelig interessant linje i Getting Even With Dad: Rays forhold til omstendighetene balanseres hele tiden mellom det livet som kriminell som han har blitt vant til og hans følelsesmessige forhold til sin sønn. Ray har hele tiden et visst følelsesmessig forhold til Timmy. I starten er det kaldt og preget av at Ray skyver sine følelser unna, men etter hvert klarer han ikke dette lenger - naturlig nok. Ray balanseres hele tiden mellom disse elementene som til slutt skaper et dilemma for ham - han må avgjøre hva som er viktigst for ham som menneske.

Getting Even With Dad er et eksempel på hvordan et manus kan ha mindre betydning av en films funksjon. I dette tilfellet er det vinklingen som er avgjørende. Denne svake komedien, kunne vært et interessant drama. Men så har man selvfølgelig en rekke andre begrensninger, og det mest åpenbare i dette tilfellet er duoen Ted Danson/Macaulay Culkin som trolig hadde blitt kraftig distansert av såpeopera-nivå i en ren drama-film. Skal vi ta til takke med det som er?