the fresh films reviews

S I N C E   1 9 9 7









 

U-Turn (1997)

Regi:
Oliver Stone
Produksjonsland
USA
Genre
Kriminal, action
Norsk tittel
U-Turn
Spilletid
121 minutter
Produksjon:
Clayton Townsend
Dan Halsted
Manus:
John Ridley
Basert på romanen Stray Dogs av:
John Ridley


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Bobby Cooper Sean Penn
Jake McKenna Nick Nolte ½
Grace McKenna Jennifer Lopez
Sheriff Potter Powers Boothe
Jenny Claire Danes
Toby N. Tucker Joaquin Phoenix ½
Darrell Billy Bob Thornton
Blind Man Jon Voight ½
Flo Julie Hagerty ½
Ed Bo Hopkins ½
Girl in Bus Station Liv Tyler ½

 

Handling/Kritikk

Om det noensinne har blitt skrevet et godt manus til en film som dette; en kriminalmysterieerotisk roadmovie-actiondrama, er ytterst tvilsomt. Og så blir da også resultatet i høyeste grad preget av dette; svært mye form, svært mye stil, men bare fragmenter av interresant innhold. Begynner vi i tillegg å diskutere sammenheng og oppnøsting av tråer, så er det ikke mye verdi i Oliver Stones U-Turn. I bunn og grunn er funksjonen av det sistenevnte alfa omega for en film, men vi kan da være romantiske nok til å la oss sjarmere av andre elementer underveis.

For Stone er naturligvis rutinert nok til å i lang tid la oss tro at også historien hans er interessant. Karakterene er det i stor grad, miljøskildringen like så. Premissene som legges er lett gjenkjennelige, men tilfredsstillende engasjerende. Narrasjonen er, bortsett fra et knippe svært originale karakterrelasjoner, ytterst forglemmelig. Den gjemmer seg effektivt bak glitrende skuespill samt Stones forsøksvis banebrytende klippestil, kameravinkler og bruk av fast motion.

Regissøren, som oftest liker å være politisk drøftende og slagkraftig samfunnskritisk, bryr seg i U-Turn mindre om både. Dette er ingen JFK, og sannelig ingen Talk Radio. Visuelt er Stone svært bevisst, og av hans bedre oppnåelser i så måte med U-Turn, kan nevnes en morsom flash-forward vri. Fullt så imponerende er ikke vrien Stone må stole på for å finne en avslutning. Og selv om denne unngår å fremstå pinlig, konkluderer den ikke vettugt om annet enn de nevnte interessante karakterene.

Og disse er, som vanlig med Stones filmer, godt hjulpet av strålende skuespill. Det nye er at denne gangen kommer skuespillerne i forgrunnen - som filmens sterkeste side. Sean Penn er emosjonell og engasjerende i hovedrollen. Men han tråkker i litt for velkjent terreng til å kunne nyte en renessanse. Mest overraskende er Jennifer Lopez, som ikke har noen problemer med å matche Penns fyrrige tempo. Gode i små roller er også Billy Bob Thornton, Claire Danes og Powers Boothe, mens Nick Nolte (for første gang utvendig preget av at han nærmer seg de seksti) er enestående i en selvransakende karakterrolle. Nolte, ofte blek og konvensjonell, får kanskje et løft av at han ikke lenger kan forvente å høste førsteelsker-roller mot 20 år yngre kvinner. Han virker å ta utfordringen på strak arm. I en bedre film kunne hans rolle her ha vært i nærheten av Oscar-kaliber.

Copyright © 23.3.2000 Fredrik Gunerius Fevang