film

reviews












 

 

Unfaithful (2002)

Regi:
Adrian Lyne
PRODUKSJONSLAND
USA/Tyskland
GENRE
Drama
NORSK TITTEL
Unfaithful
SPILLETID
124 minutter
Produksjon:
G. Mac Brown
Adrian Lyne
Manus (basert på filmen La Femme Infedele av Chabrol):
Alvin Sargent
William Broyles Jr.


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Edward Sumner Richard Gere ½
Connie Sumner Diane Lane
Paul Martel Olivier Martinez
Charlie Sumner Erik Per Sullivan
Bill Stone Chad Lowe ½

 

Handling/Kritikk

Det er få overraskelser når Adrian Lyne (Fatal Attraction, Indecent Proposal) lager film. Det vil si, man vet hva man har i vente: fristelser, svik, løgner, dampende erotiske scener, og folk som er nærmere bristpunktet enn de tilsynelatende virker som. Unfaithful er intet unntak, og kanskje nettopp det er litt av problemet. For selv om Lyne virker å tro på det han forteller, kan det være vanskelig å virke tematisk frisk når man diskuterer noe som velkjent som dette er for regissøren.

Når det er sagt, skal det sies at Unfaithful absolutt har sine sterke sider. Det er en vakker og meget gjennomført produksjon som utfolder seg med dynamisk progressivitet. Og den er tro mot sitt eget tema. Vi slipper heldigvis en reprise av en Glenn Close som løper løpsk i genrebundet thriller-stil, ettersom Lyne denne gang konsentrerer seg om det dramatiske i sitt materiale (basert på Chabrols 1969-film La Femme Infedele). I hovedrollen gir Diane Lane en følelsesmessig utladende forestilling (selv om rollefiguren hennes tidvis er altfor kald i forhold til hvor emosjonelt aktiv hun er), og franske Olivier Martinez er behagelig naturlig (til tross for at rollen han bekler er så erketypisk den kan få blitt for en europeer i Amerika). Richard Gere, derimot, er for alvor ute å kjøre. Både fordi rollen tidvis er utenfor rekkevidde for ham, og fordi han trues igjennom et knippe pinlig kunstige scener.

Og det er nettopp dette som hindrer Unfaithful å bli like sterk som den kunne ha blitt. For selv om Lyne beveger seg over en rekke interessante aspekter ved menneskers sjeleliv, og signerer glødende hete erotiske scener, så inneholder denne filmen sin del av scener (og snarveier for å komme til dem) som er så kunstige at skuespillerne ikke virker å tro på dem. Unntaket med stor U er scenen mellom Martinez og Gere, hvor deres hat og rivalisering dempes av deres gjensidige respekt for hverandre. Meget velformulert og kløktig. Dessverre er det oftere at Lyne ikke tar seg tid til å bygge opp til scener som dette, men i stedet blir for opptatt av å skyndte seg til filmens neste vending. Han burde kanskje tatt lærdom av David Lynch, som heller konsentrerer seg om å lage gode enkeltscener, for deretter å la disse skape historien og den tematiske diskusjonen. Unfaithful blir for opptatt av det motsatte.

Copyright © 1.12.2003 Fredrik Gunerius Fevang [HAVE YOUR SAY]