|
|
Spy Hard (1996)
Agent G-35, Dick Steele er en pensjonert super-agent, som tror han allerede har ryddet den gale Rancor av veien i et oppdrag der også Steeles elskede Victoria Dahl gikk fortapt. Men tolv år senere dukker Rancor opp igjen, og nå har han kidnappet Victorias datter Barbara. Han krever en micro-chip for å løse henne ut. Denne chipen kan bidra til å ødelegge hele verden i Rancors hender. Dermed blir gode gamle Steele fisket inn i arbeid igjen, og da går alt bare en vei - via omveier...
Dette er utvilsomt den svakeste av de velkjente Leslie Nielsen-crazy-komediene (The Naked Gun-triologien, Airplane! og "Police Squad"-seriene). Du presenteres for samme type humor i Spy Hard, men av mye svakere kvalitet. I Spy Hard fremstilles mye god parodi i en grei handling. Parodien er tidsriktig, men de humoristiske poengene er rett og slett ikke gode nok. Når en komedie legger så lite vekt på et bærende manus og gode skuespiller-prestasjoner som Spy Hard gjør, må de komiske poengene komme med meget korte pusterom. Det gjør de i denne filmen, men det er dessverre alt for få av dem som er gode nok. Ales rolle som Kabul er for eksempel totalt mislykket. Han hverken sier eller gjør noe morsomt, interessant eller severdig. Av parodier på kjente filmer kan nevnes Speed (bussturen), Home Alone (Macaulay Culkins dobbeltgjenger er kalt McCluckey) og Die Hard-trilogien. Dessuten er hele manuset bygget opp meget nært et standard James Bond-manus. Mest vellykket av disse er vitterlig Home Alone-parodien som faktisk er en ganske parodi på Macaulay Culkin (Rancors mann: ‘Here’s for Getting Even With Dad, and here’s for My Girl and My Girl 2 - McCluckey: ‘I wasn’t even in My Girl 2’). Det kan også diskuteres hvor mange
komedier Leslie Nielsen er i stand til å holde oppe på et latterlig
nivå alene. Han gjør tross alt ikke en så overlegen prestasjon. Men
jeg benekter ikke at han fortsatt for meg til å le. Hadde han bare hatt
noe morsomt å si og gjøre.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||