film

reviews









 

Pet Sematary (1989)

Regi:
Mary Lambert
Produksjonsland
USA
Genre
Grøsser
Norsk tittel
Pet Sematary
Spilletid
103 minutter
Produksjon:
Richard P. Rubinstein
Manus (basert på hans egen roman):
Stephen King


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Louis Creed Dale Midkiff ½
Jud Crandall Fred Gwynne
Rachel Creed Denise Crosby ½
Victor Pascow Brad Greenquist ½
Gage Creed Miko Hughes
Ellie Creed Blaze Berdahl ½
Minister Stephen King ½

 

Handling

Doktor Louis Creed flytter med sin familie til den lille landsbyen Ludlow i Maine. Der treffer han naboen Jud som forteller familien om en gravplass for dyr like ved huset deres. Louis forstår dog at det skjuler seg noe mer bak gravplassen; en gammel indianergravplass. Her kan man begrave sine dyr, og de vil komme tilbake igjen levende. Men hva om man begraver mennesker her...?

 

Kritikk

En av de aller beste Stephen King-adapsjonene, og vitterlig den råeste. Denne filmen kan være for tøff å konsumere for mange. Historien var også for tøff for King. Han slapp den ikke før tre år etter at den var ferdigskrevet. Mange virkemidler i denne filmen er meget effektive. Som bruken av "det vennlige spøkelset" Pascow, av karakteren Jud (strålende spilt av Fred Gwynne), samt scenen der Gage blir overkjørt. Denne filmen er drøy, til og med til å være en King-grøsser.

Lambert, en lang tids King-fan, ble funnet passende til å regissere filmen. Og hun gjør en meget god jobb. King er i manuset tro mot boken sin, og Lambert er tro mot Kings tankegang. Dette gjør at filmen blir minst like virkningsfull som filmskaperne kunne ønske.

Temaet i Pet Sematary er godt formulert på et implisitt plan. Det kan tolkes dithen at filmen kritiserer menneskenes forhold til sivilisasjonen/naturen. Creed-paret fornekter døden ved flere anledninger. Dette er vist gjennom morens skepsis til dyregravplassen, gjennom hennes forhold til sin søster og gjennom Louis’ sin mangel på takling av døden til datterens katt. Pet Sematary hevder at det moderne menneskets avstand fra døden er unaturlig og usunt. Ved hjelp av de yngre karakterene i filmen vises det at denne dødsfrykten ikke er medfødt og naturlig.

Kings bok ble en bestselger, og han skrev selv manuset til filmen. Han var bevisst på hvordan han ville filmen skulle bli, samt at den skulle spilles inn i Maine, Kings hjemstat, dit også handlingen er lagt. Karakterene i Pet Sematary er overraskende interessante. Den gamle naboen Jud Crandall forblir gjennom hele filmen et mysterium. Hans tilsynelatende ambivalente forhold til dyregravplassen gjør at tilskuerens forhold til plassen blir likedan. Gjennom Louis Creed vises hvordan en sympatisk person utfører katastrofale handlinger på grunn av at han er påvirket av samfunnet han lever i. Barna, som blir ofre for de voksnes fornektelse av døden, blir samtidig portrettert som uskyldige - men de blir ikke levnet noe håp, fordi deres oppdragelse vil ødelegge dem og deres naturlige forhold til naturen selv.

Pet Sematary er rå, slagkraftig og stilistisk interessant. Den viser seg frem eksplisitt som en moderne, gjennomsnittlig grøsser, men skjuler langt mer enn de fleste lignende filmer. King på sitt mest interessante - både narrativt og tematisk.

Copyright © 1.9.1996 Fredrik Gunerius Fevang