|
|
|
|
 |
C'era una Volta il West
(1968)
Den onde pistolmannen Frank og hans gjeng dreper på kynisk vis familien McBain på gården Sweetwater. Grunnen er at den tilsynelatende knusktørre jorda skjuler en stor vannkilde som i snar fremtid vil føre jernbanen gjennom eiendommen. Det Frank ikke vet, er at Brett McBain allerede har rukket å gifte seg med den snart ankommende New Orleans-prostituerte Jill, og at mannen med munnspillet kom med samme toget...
C'era una Volta il West - et selvmordsforsøk. Sergio Leones overlessede westernsaga vinker farvel til 60-årenes spaghetti-western og forsøker også å utrydde westernsjangeren i sin helhet. Leones stilistiske virkemidler er velkjente og var det også da denne filmen kom ut: de mange nærbildene, den kraftige lydbruken og den rause bruken av tid. Det er ikke så rent lite effektivt å plassere Henry Fonda i rollen som hovedskurk heller, men denne gangen renner begeret over for Leone. C'era una Volta il West drøyer og drøyer før den omsider synliggjør en historie, som er grei nok, men langt mindre kompleks enn den gir seg ut for. Leone klarer heller ikke å opprettholde spenningen på samme måte som tidligere, og da er det ikke like lett å la seg imponere like mye av Leones evighetsscener. De tre
dollarfilmene til Leone var rike
på sjangersatire og visuelle komposisjoner. I C'era una Volta il West blir til
og med selvironien ironisk, og da hjelper det ikke at
Eastwood-erstatteren Charles Bronson gjør så godt han kan. Det hjelper
heller ikke at Henry Fonda er skurken, eller at Leone har fått med seg
den strålende Jason Robards, som stjeler showet (selv om Jack Elam får
god uttelling for sin eneste, dog ikke særlig anstrengende scene). Ennio
Morricone skuffer ingen med sin herlige musikk, men også han
hadde mer orginalitet å by på i
Il Buono, il
Brutto, il Cattivo.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
