The Lord of the Rings:
The Fellowship of the Ring (2001)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Sam Gamgee	Sean Astin	½
Boromir	Sean Bean
Galadriel	Cate Blanchett
Legolas	Orlando Bloom
Pippin	Billy Boyd	½
Bilbo Baggins	Ian Holm	½
Gandalf	Ian McKellen
Saruman	Christopher Lee
Merry	Dominic Monaghan	½
Aragorn	Viggo Mortensen
Gimli	John Ryhs-Davies	½
Arwen	Liv Tyler
Elrond	Hugo Weaving	½
Frodo Baggins	Elijah Wood

Handling/Kritikk

Den massive, betimelig pompøse første delen av trilogien som representerer filmatiseringen av J. R. R. Tolkiens kultbok "The Lord of the Rings", er alt annet enn reservert og konsis idet den talentfulle newzealender Peter Jackson både gaper og raver høyt i sitt ambisiøse forsøk på å smelte seriøst drama såvel som fantastisk barneeventyr sammen til (en av) tidenes største studiofilm(er). Og hensynet til hans kunstneriske integritet tatt i betraktning, lykkes han i stor grad. Først og fremst gjennom sin hengivne, klassiske narrative oppbygning og storslåtte tekniske produksjon.

Førsteprioritet ser ut til å (fornuftig nok) ha vært å gjengi Tolkiens fantastiske, mytologiske eventyrverden med størst mulig presisjon. Respekt for kilden er alltid en fordel (og med dette eksponerte verket, nærmest en betingelse), men neppe til overmål, og Jackson balanserer en fin linje her. Tidvis er dette ubeskjedent langvarige verket både omstendelig og brautende, idet man setter fokus på koreografi over suspense og komponerer bilder med omhyggelig pretensiøs presisjon. Fallhøyden er stor, men det er også The Fellowship of the Ring sin vilje til å lykkes, og når den lar Tolkiens komplekse karakterunivers være drivkraften, blir dette både usedvanlig engasjerende og svært spennende.

Jacksons dyktighet er avgjørende, mest hans evne til å balansere på rett side av pompøsitetens avgrunn. Han mestrer den utvilsomt vanskelige kombinasjonen mellom barnlig eventyrfilm og seriøst spenningsdrama neste fullkomment, og bygger sine mytologiske superhelter med snedig ærbødighet. Disse er stort sett glimrende besatt (dynamiske McKellen/Mortensen og deilig stiliserte Holm/Lee), men både Orlando Bloom og Elijah Wood har store problemer. Førstnevnte med å bryte ærlighet igjennom til sin fordums figur, sistnevnte med å finne nok kraft til å gi sin Frodo vitalitet. Filmen er best når den eksellerer med sin kildes kompleksitet og mangfold, og Jackson er også i stand til å skape et par gripende dramatiske høydepunkt (Gandalv, Boromir), samt veldoserte slagscener som rommer sin del av suspense på imponerende vis. I disse scenene er filmens pompøsitet såvel velbegrunnet som delikat, og det er gjennom slike sekvenser man klarer å døyve ned det faktum at dette, når alt kommer til alt, er en uferdig fortalt historie som stoppes etter tre timer ved å knyte sammen løse tråder så pent og pyntelig man kan.