|
|
Lethal Weapon (1987)
"Lethal Weapon er kjappklippet underholdning, og fornøyd med å være det"
Den streite og familiekjære politimannen blir partner med villstyringen og selvmordskanditaten. Richard Donners Lethal Weapon er 80-tallsaction i et nøtteskall, og den føler seg tilfreds med å være der. Historien, triviell som den enn kan være, leveres uten skrupler og med full tillit til at filmen blir en hit. Nei, la meg skrive om setningen; full visshet om at den blir en hit. For skal det være klassisk Hollywood-stil på sitt beste, så kontakt Richard Donner. En selvsikker regissør som vet hvor han befinner seg, og flyter sådann elegant på sin velprøvde filmoppskrift. Donners oppskrift er solid, og får han med seg ekte råvarer, kan han lage hollywoodske genistreker. Se for eksempel Superman (1978) og Radio Flyer (1992). Det beste med Donner er allikevel at han kan bry seg mindre om substansen i manuset - han kjører løpet allikevel. Med Lethal Weapon lager han solid 80-tallsaction som bæres frem av den helhetlige formen samt drivende skuespill. Det er en rekke engasjerende enkeltscener i Lethal Weapon. Avslutningsscenen er ikke en av disse. I den grad realisme plasseres i denne filmen, finner du den i alle fall ikke der. Men så er da ei heller Lethal Weapon en film om amerikansk politi og røver. Den interesserer seg mindre når den kommer utenfor huden på sine hovedpersoner, og kriminalhistorien som presenteres er mer eller mindre skrevet for å passe utviklingen som noen bestemte skulle finne sted i Gibson- og Glover-karakterene i løpet av filmen. Det essensielle er å se Lethal Weapon for det den er. Gibson er psykotisk med et dødsønske, Glover har mistet gløden og arbeidsgleden. Filmen handler om hvordan de to nærmer seg hverandre, og Donner går ikke av veien for å dunke forstanden vår litt i veggen. Lethal Weapon er kjappklippet underholdning, og fornøyd med å være det. Dens eneste Oscar-nominasjon for beste lyd gir et godt bilde det hele. Copyright © 2.2.1998 F G Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||