|
|
|
|
 |
Happy Gilmore (1996) "Et manus som antakelig var skrevet under ventetiden på McDonald's."
Jeg lurte en gang på hva som ville skjedd med Ace Ventura: Pet Detective dersom man fjernet Jim Carrey og satte inn en middelmådig komiker. Happy Gilmore gir meg langt på vei svaret. Men i Ace Ventura hadde Adam Sandler i det minste fått et par hippe dialoger, og noen morsomme kuriositeter å jobbe med. For Happy Gilmore er en 'out-of-fashion' bæsj-og-tiss-film som på sitt beste er litt morsom, og på sitt verste er horribelt kjedelig. Det er intet poeng i å involvere seg i en historie som denne med mindre den enten har en rykende orginal og hjertlig morsom hovedperson, eller en like rykende orginal og moderne fremstilling. Happy Gilmore har ingen av delene. Adam Sandler har tittelrollen. Denne B-filmstjernen hvis arbeid over de seneste årene har gjort ham til en slags videostjerne i Norge, er engasjerende og energisk, men hans talent begrenses av hans febrilske fremtreden og sporadiske bruk av ansiktsmuskler. Sandler er ingen finpusset komiker, og det ville derfor være galt å si at han er for god for denne filmen eller omvendt. Av og til greier Sandler og manuset (som han selv var med på skrive) å føre lattermusklene i sving, men ujevnheten råder, og feilplasserte karakterer og scener florerer. Christopher McDonalds karakter er så fantastisk forutsigbar og stereotyp, at dialogen hans nærmest fremstår raffinert. Videre finnes ex-Rocky Carl Weathers i en utakknemlig rolle, mens gode gamle jernkjeve (Richard Kiel) er tilbake like monoton som vanlig, men denne gang uten at vi egentlig får vite hvorfor han er der. Happy Gilmores eventuelle suksess må skyldes Adam Sandlers stjernestatus. En skuespiller som er god i actionkomedier, der hele karakteren hans flyter på karisma. Denne gangen kreves også komisk talent, og Sandler kommer til kort. Dog ikke i like stor grad som manuset som antakelig var skrevet under ventetiden på McDonald's. Copyright © 21.1.98 F G Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
