|
|
Rocky (1976)
Deltidsbokseren Rocky Balboa er en mann på full fart ut av ungdommen, og en bokser med et bortkastet talent. Han har ingenting å tro på i hverdagen, og har store tomrom i livet. En dag får han plutselig napp hos den sjenerte Adrian, søsteren til kameraten, Paulie: Rocky får igjen noe å leve for. Deretter blir han helt tilfeldig valgt ut av tungvektsmesteren Apollo Creed til å bokse mot denne. Creed vil at kampen skal bli et show, mens Rocky ser den som sitt livs sjanse til å bevise at han kan noe...
Rocky forteller en historie hvis innfallsvinkel er så typisk amerikansk som den kan være. Dersom noen forteller historien til deg, vil du antakeligvis ikke ønske å se filmen i det hele tatt - men det bør du. Rocky er meget godt regissert, og har et manus som er bevisst seg selv og rollefigurene. Manusforfatteren Stallone viser god forståelse for plussene og minusene rundt The American Dream, og han viser stor forståelse for personene han skriver om. Til tross for at dette er en film om boksing, er dette tildelt lite screentime. For Rocky handler i langt større grad om mennesker som har kommet lite ønskelig ut i livet. Nettopp dette gjør filmen så viktig. Rocky har et budskap som ikke er revolusjonerende (alle som noen gang kommer til å se denne filmen, kjenner til dette fra før), men som er presentert gjennomført tankevekkende. De to aller mest virkningsfulle og imponerende virkemidlene er dog regien og skuespillet. John Avildsen gjør nærmest en tryllekunst med å gjøre Rocky til en film som skjuler sine mange klisjéer, og fremstår gjennomført følelsesladet og gripende. Han tar for seg de små detaljene i livet, og gransker dem nøye. Nettopp denne ignoransen og likegyldighet som Avildsen viser til "de store ting", som f. eks. intervjuer av Rocky og omstendigheter rundt den store boksekampen, avspeiler moralen og hva som karakteriserer hovedpersonene. Sylvester Stallone som Rocky er en av disse, og Stallone gjør en fantastisk prestasjon. Han gjør Rocky så inngående og nyansert at man aldri kunne tenke seg noen annen Rocky (og så inngående at han aldri siden har klart å fjerne seg fra rollen). Han møter rollen med sådann emosjonell styrke at hans tilstedeværelse kan trollbinde tilskueren. I enkelte øyeblikk er koblingen til den unge Marlon Brando nærliggende. I filmens siste scene minner hans rop på Adrian stort på Brandos rop på Stella i A Streetcar Named Desire. Stallone er aller sterkest i scenene han
har sammen med Adrian, spilt av Talia Shire (Francis Ford Coppolas
søster). Forholdet mellom disse er et filmatisk blinkskudd fra start til
slutt. Adrians første besøk i Rockys leilighet er det mest imponerende i
så måte.
Som Adrians bror finner vi også en fin prestasjon av Burt Young, mens
Burgess Meredith ble urettferdig nominert til en Oscar for beste
birolle. Statuetter vanket for beste film, regi og
klipping.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||