|
|
|
|
 |
French Kiss (1995)
Charlie skal på forretningsreise til Frankrike og vil ha med seg sin kone, Kate. Hennes flyskrekk og forakt mot franskmenn bidrar med til at hun holder seg hjemme. Hun vil ikke reise til Frankrike, før en dag Charlie ringer og forteller at han har funnet sin franske gudinne. Bestemt på å vinne Charlie tilbake reiser Kate til Frankrike, men på flyet møter hun franskmannen Luc...
At denne filmen i det hele tatt kan kalle seg komedie er en overdrivelse. At den så kan kalle seg romantisk er en gedigen bløff. Barn er ikke veldig opptatt av romantikk. De leker sammen, er litt uvenner, så leker de mer sammen igjen. Nettopp slik presenterer French Kiss sine uhyggelig banale karakterer. Noen av dem leker med hverandre, andre ikke. Så bytter de på. Den tidvis så dyktige Lawrence Kasdan presenterer sine rollefigurer uten personlighet og uten holdninger. De flyter fra et standpunkt til et annet (tilsynelatende uten grunn), og de er bundet av en rotete og derfor uinteressant historie. Dessuten er det i høy grad mangel på det (eneste) alle forventer av denne filmen - romantikk. Kate og Luc klarer aldri å gi seeren mye glede i så måte, og personenes vedvarende forhold til hverandre er et rent såpeopera. Meg Ryan er søt og herlig å se på, og er en rimelig skuespiller, men denne gang ikke noe mer. Kevin Kline har en interessant rolle, men får aldri etablert seg i filmen. Timothy Hutton og Jean Reno medvirker faktisk også, som mekaniske deler som kobles inn når de trengs.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
