film

reviews









 

 

Bringing Out the Dead (1999)

"Den narrative formen er ikke helhetlig nok til at tilskueren kan fordøye de mange tanker og idéer"

Regi:
Martin Scorsese
Produksjonsland
USA
Genre
Drama, grøsser, komedie
Norsk tittel
Bringing Out the Dead
Spilletid
120 minutter
Produksjon:
Barbara De Fina
Scott Rubin
Manus:
Joe Connelly
Paul Schrader


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Frank Pierce Nicolas Cage
Mary Burke Patricia Arquette
Larry John Goodman ½
Marcus Ving Rhames ½
Tom Walls Tom Sizemore
Noel Marc Anthony ½
Nurse Constance Mary Beth Hurt ½

 

Handling/Kritikk

Martin Scorsese er en filmskaper som alltid forsøker å se under huden på sitt miljø og sine karakterer. Dette miljøet er som oftest New York City. Og det vakre med Scorseses filmer, er hvordan hans kombinasjon av ubarmhertighet og lidenskap for denne byen alltid gjennomsyrer filmene. Det kommer aldri klissete eller pretensiøse slutninger fra Scorsese, og hva byen og karakterene angår, har han et evig ønske om å forstå dem - på et fundamentalt plan.

Hans nyeste film, Bringing Out the Dead, har nettopp disse kvalitetene i seg. Kvaliteter som er der utelukkende på grunn av Scorseses påvirkning. Den er et usminket portrett av et sjeldent filmatisert miljø, og den er tidvis psykologisk kompleks. Allikevel oppnår ikke Scorsese stort i løpet av disse to timene. Som i Taxi Driver, forsøker han å krype dypt under huden på sin hovedperson. Temaet er igjen hvordan storbyens brutalitet fortærer ham innenfra, og hvordan han må finne sine egne, private måter å takle dette på. Scorsese tar i bruk surrealistiske sekvenser og antydninger til film noir for å skape stemning og bygge opp under sin tematikk. Men vår empati for Frank Pierce forblir begrenset. Både fordi vi har vanskeligheter med å forstå ham (noe Scorsese også virker å ha). Men kanskje aller mest fordi filmen trekker vår oppmerksomhet mot den miljøskildrene og, etter hvert, mystikk-pregede delen av historien. Fokuset blir tatt vekk fra det dramatiske i Cage-karakteren (og hans forhold til Arquette-karakteren), og presenterer ikke konklusjonen på dette området som den viktige delen av filmen den er.

Det er ikke forventet at Scorsese skal lage A4-filmer, hvilket er bra. Men til tross for at hans mange implementeringer av stil, teknikk og form ofte er av formidabel interesse, makter han ikke alltid å nøste det hele sammen. Bringing Out the Dead er en slik film, som har mye i seg, men hvis narrative form ikke er helhetlig nok til at tilskueren kan fordøye dens mange tanker og idéer.

Copyright © 7.1.00 Fredrik Gunerius Fevang