|
|
Bedtime Story (1964)
Tidvis pinlig lettvektig, men gjennomgående behagelig komedie om den dannede, britiske playboyen (i David Nivens skikkelse) hvis hegemoni på den franske riviera blir utfordret av den ukultiverte, macho amerikaneren (Brando). Niven er ukomplisert teatralsk, og Brando kjører på halv maskin (med unntak av enkelte glitrende øyeblikk), men de to stjernene har en gledelig gjensidig respekt som gjenspeiles effektfullt i deres rollefigurer. Shapiros manus er like oppfinnsomt som det er fullt av tøvete beleiligheter, og Levys vekslende bruk av location og studio er alt annet enn imponerende. Men Bedtime Story er likevel i stand til å skape en viss omgivelsesmessig sjarme idet Brando kommer med små frempek på den seksuelle revolusjonen mens Niven holder ham pent og pyntelig igjen. Laget i ny versjon som Dirty Rotten Scoundrels med Steve Martin og Michael Caine i 1989. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||