|
|
Alice
Doesn't Live Here Anymore (1974)
Ellen Burstyns maniske, energiske Alice Hyatt er instrumentet for Martin Scorseses diskusjon om den moderne tids endring av kjønnsroller, familieliv og kvinners rett til å sette seg mål i livet på siden av familien. Det er en sober og seriøs film, dog med bevisst glimt i øyet - en balansegang Scorsese mestrer nesten like uforbeholdent som han portretterer rollefigurer som er i stand til å utvikle seg og vise positive og negative sider side om side. Filmen er full av sterke og velportretterte karakterrelasjoner (enkelte av scenene mellom Burstyn og Kristofferson slår virkelig gnist), og spesielt Keitel og Foster briljerer i små roller (de to skulle møtes igjen bare et par år senere i Scorseses neste film). At de tre mennene Burstyn-karakteren har et forhold til i løpet av filmen alle har samme lynne og begår de samme feilene (til tross for at Kristofferson er langt mer godhjertet), er muligens noe betegnende for filmens opprør med det den mener er utviklingen i kjønnsroller, men ikke dermed sagt at dette ikke er velpoengtert.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||