film

reviews










 

 

Veiviseren (1987)

Regi:
Nils Gaup
PRODUKSJONSLAND
Norge
GENRE
Action, drama
ENGELSK TITTEL
Pathfinder
SPILLETID
95 minutter
Produksjon:
John M. Jacobsen
Manus:
Nils Gaup


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Aigin Mikkel Gaup
Faren Ingvald Guttorm ½
Moren Ellen Anne Buljo ½
Søsteren Inger Utsi ½
Tsjudenes leder Svein Scharffenberg ½
Tsjude med arr Helgi Skulason ½
Tsjude tolk Knut Walle ½
Tsjudenes sterkeste John S. Kristensen ½
Siida-Isit Nils-Aslek Valkeapaa ½
Raste the Noaidi Nils Utsi
Save Sara Marit Gaup ½

 

Handling

Aigin vitner sin familie bli drept av tsjudene. Brutalt tar de hans mor, far og lillesøster av dage, og plyndrer den lille gården deres. Aigin på vei hjem fra jakt, mister sin ene ski og blir oppdaget, men klarer å komme seg unna på en ski. Snart oppsøker han de lokale vennlige lappene, som flykter sine barn og kvinner til kysten for å slippe unna tsjudene. Aigin og endel av mennene blir igjen, men kan ikke stoppe de flertallige tsjudene da de angriper. Tsjudene tar alle mennene av dage, men vil ha familiens viseste, Raste til å vise vei for dem til resten av stammen. Raste nekter og blir mishandlet. Da hopper Aigin frem fra sitt skjulested og tilbyr seg å vise vei mot at Raste får leve...

 

Kritikk

Som den første samiskspråklige helaftens filmen, kronet Veiviseren sin popularitet ved å bli nominert til en Oscar-statuett for beste ikke-engelskspråklige film. I stedet for å utelukkende fremstille samenes situasjon, bruker filmskaper Nils Gaup mer dramatiske virkemidler. Han er allikevel grundig i sin skildring av samenes sterke tilknytning til naturen. Etter Aigins flukt fra tsjudene, får vi en gjennomført innsikt i den andre familiens liv. Samenes holdning til barn og eldre blir lagt vekt på. Ikke har den vestlige kulturen, ei heller filmen, satt respekt i høysetet når det snakkes om eldre. Hos samene er de eldste som regel de viseste. Raste er stammens veiviser, og nyter stor respekt. Men Raste er langt fra en kriger - han viser sin avsky mot vold gjennom sin "Ghandi-holdning" da tsjudene vil ha ham som deres veiviser.

En åpenbar helt, og en hevneaksjon som avslører filmen litt tidlig, blir overskygget av et spennende og enhetlig manus. Men samene er "dømt" til å vinne kampen mot de onde tsjudene. Kanskje trenger verdens jagede urbefolkning - i Veiviseren representert ved samene - oppreisning for utallige fordomsfulle skildringer av dem i amerikanske indianerfilmer, skildringer av aboriginere fra Australia o.s.v. For om ikke de øvrige urbefolkningene var snille, kan iallefall ingen sette sin tvil til samenes godhet etter å ha sett Veiviseren. Tsjudene derimot representerer respektløsheten og hensynsløsheten til naturen og omgivelsene. Føler man seg truffet i den vestlige verden? Ja, for er det ikke denne hensynløsheten og mangel på respekt for naturen man ser i det utviklede vestlige samfunn i dag? Så kanskje foreslår Gaup at vi løser det hele ved å gå tilbake de dager da også vi levde i pakt med naturen.

Copyright © 26.8.1996 Fredrik Gunerius Fevang
[Forfatteren går ikke god for det språklige og faglige innholdet i anmeldelser skrevet før 1997, og meningene som i disse er ytret reflekterer derfor ikke nødvendigvis meningene forfatteren har i dag]