film

reviews









 

Philadelphia (1993)

Regi:
Jonathan Demme
Produksjonsland
USA
Genre
Drama
Norsk tittel
Philadelphia
Spilletid
119 minutter
Produksjon:
Edward Saxon
Jonathan Demme
Manus:
Ron Nyswaner


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Andrew Beckett Tom Hanks ½
Joe Miller Denzel Washington
Miguel Alvarez Antonio Banderas ½
Bob Seidman Ron Vawter ½
Sarah Beckett Joanne Woodward
Charles Wheeler Jason Robards
Walter Kenton Robert Ridgely ½
Librarian Tracey Walter ½
Belinda Conine Mary Steenburgen ½

 

Handling

Andrew Beckett er en lovende ung advokat, og respektert i det høyt anerkjente firmaet han er ansatt i. Hans hemmelighet er at han er HIV-positiv, og da arbeidsgiveren hans finner ut av dette, forsvinner en mappe fra en sak han har behandlet. Snart etter finner Andrew seg selv avskjediget for inkompetens. Andrew vil ikke la seg knekke, og med sterk hjelp fra moren Sarah, kjæresten Miguel og topp-advokaten Joe Miller vil han få sannheten frem i lyset: Andrew Beckett er homofil, men han er ikke inkompetent!

 

Kritikk

To år etter megasuksessen The Silence of the Lambs er Jonathan Demme tilbake med nok et knallsterkt budskap i en storproduksjon. Philadelphia er på mange måter ennå viktigere enn Demmes Oscar-vinner, for den har virkelig et stort samfunnsproblem å sette fingeren på, og den har et veldig fint budskap når dette i sin helhet avsløres i filmens avslutning.

Tom Hanks er den HIV-smittede hovedpersonen. I tillegg til sin kamp for å få jobben sin tilbake, må han også slite med stadig økende sminke på kroppen. Noe som indikerer at også sykdommen blir verre. Hanks er kanskje Philadelphias aller sterkeste kort. Han vant også Oscar-statuetten for beste skuespiller (i en kategori han slo knockout på tre briter og en afro-amerikaner), og bringer en god del mer til karakteren sin enn hva plotet gjør. For nettopp plotet er filmens største problem. Det bringer frem den gode moralen, sin gode mening og sine snille karakterer på en måte som faktisk drar oppmerksomheten noe bort fra det sentrale problemet i filmen. Phildelphia er et storslått Hollywood-prosjekt og lider under dette. For selv om en seriøs film om AIDS er på sin plass, er neppe behovet slikt at en typisk Hollywood-film med et åpenbart konstruert plot vil gjøre særlig inntrykk.

Philadelphia fungerer til en viss grad som et utropstegn, men den fungerer ikke godt nok drama. Ta for eksempel Becketts familie. Er ikke disse litt vel støttende? Eller hva med kjæresten Miguel? Hva vet vi egentlig om ham? Veldig lite. Joe Miller er heller ikke en karakter med særlig personlighet, og hans plass i manuset er begrenset til spørsmål som gjør ham til en substitutt for en klassisk forteller.

Demme lager med Philadelphia nok en kraftfyllt film, med et sterkt budskap. Men denne gang mangler engasjementet fra The Silence of the Lambs.

Copyright © 15.5.1997 Fredrik Gunerius Fevang