|
|
|
|
 |
Notting Hill (1999)
Hele basisen for den romantiske komedien Notting Hill er kontraster. Og en av de mest brutale av dem er grunnlaget for romansen mellom Julia Roberts og Hugh Grant. Det høytsvevende og glamorøse Hollywood møter den jordnære og selvironiske britiske middelklassen. Filmens beholdning av morsomheter kommer naturligvis gjennom disse miljøenes kollisjonskurs med hverandre. Og midt oppe i dette greier filmskaperne å gi det usannsynlige forholdet mellom sine to stjerner elektrisk tenning, og (faktisk) noe som minner om troverdighet. For selv om troverdighet ikke er hva en film som dette bygger sin eksistens på, så er dette en historie å drømme seg bort i, med en historie man gjerne ønsker å tro at kunne skje. Dette er filmen som virkelig tjener som filmmediets funksjon som eskapade. Den ønsker å gi kall om at alt er mulig. Den ønsker å få tilskueren til å tro at Julia Roberts kan komme til å stå utenfor døren hans i morgen tidlig. Men en romantisk komedie står naturligvis aller mest og faller på gnisten mellom skuespillerne i romansen. Og Grant/Roberts fungerer overraskende godt sammen. Førstnevnte gjør her en av sine mest karismatiske roller. Grant - hvis største styrke som skuespiller er nettopp karisma - greier også å få frem distansen mellom kjendislivet (som han selv må sies å være en del av), og den typiske engelske hverdagen. Roberts har et knippe enkle scener hvor hun naturlig nok møter seg selv i døra. Men hun har også en håndfull utfordrende, og man kan godt tro på at hun og Hugh blir hodestups forelsket. Og da, når vi drukner i våre to stjerner, har filmen oppnådd sin hensikt. Copyright © 15.12.99 Fredrik Gunerius Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||
 |
