|
|
|
|
 |
Looking for Richard
(1996)
Al Pacino debuterer som regissør med denne orginale filmen som kombinerer en filmatisering av Shakespeares «Richard III» med en dokumentar om Shakespeare og dette stykket. Pacino er ute i ærend for å finne ut av amerikaneres forhold til Shakespeare, og sammen med sin gode venn Frederic Kimball farter han rundt og intervjuer folk på gata, anerkjente skuespillere og Shakespeare-kjennere. Målet deres er å komme til bunns i hva Shakespeare ville med «Richard III». Høres dette ut som en god idé? Vel, ja det er kanskje en god idé, og Pacino er i stand til å tilføre dette verket den stemningen som ideen i utgangspunktet legger til rette for. Det gode med Looking For Richard er den noe forbeholdne vinklingen. Pacino og gjengen er riktignok store beundrere av Shakespeare, men de forsøker å være kritisk til ham for å finne ut hva som faktisk trollbinder så ved verkene hans. Den frigjorte stemningen til emnet fungerer til filmens fordel, men det dukker snart opp noen problemer. Pacino har laget et dokudrama hvor han kombinerer tagninger i middelaldersetting (som en hvilken som helst annen filmatisering av «Richard III» ville gjort) med små intervjuer av eksperter, distingverte skuespillere og vanlige folk. Man har også funnet plass til en rekke scener hvor Pacinos utplukkede skuespillerteam øver på fremføringen av stykket – ofte kryssklippet med 1500-talls-tagningene. Denne formmessige kompleksiteten er i stor grad med på å forklare filmens originalitet – og hvorfor veldig få har forsøkt seg på noe lignende tidligere. Ja, for det er ikke gjort i en fei å få dette til å fungere som en engasjerende og interessant helhetlig film for publikum. Det hjelper heller ikke sånn umiddelbart å hete Al Pacino og plassere seg selv midt i bildet hele tiden. Looking For Richard er interessant på to plan, men de to planene blir ikke samkjørt til en interessant helhet. Det morsomste blir etter hvert å finne så mange kjente skuespillere som mulig i ørsmå roller. Og her kan tallet man kommer frem til, fort bli overraskende høyt. Disse skuespillerne har antakeligvis tatt disse mindre rollene som en slags hyllest til Shakespeare og/eller Al Pacino, og slik bør man også se Looking For Richard. Denne filmen er litt som en prosjektoppgave på universitetet: Den som lager den, lærer mye underveis og har det antakeligvis ganske morsomt, men verket er ikke like spennende for sensor når han/hun skal sette karakter. Copyright © 3.2.1998 F G Fevang |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
