Like Father, Like Son (1987)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Dr. Jack Hammond	Dudley Moore
Chris Hammond	Kirk Cameron
Ginnie Armbruster	Margaret Colin	½
Dr. Amy Larkin	Catherine Hicks	½
Dr. Armbruster	Patrick O’Neal	½
Trigger	Sean Astin	½

Handling

Ved hjelp av et hjernebytteserum med sitt opphav hos Navajo-indianerne, kommer doktor Jack Hammond ved et uhell til å bytte kropp - eller hjerne om du vil, med sin sønn, Chris. Dette skaper alle mulige forviklinger mens Chris sin venn, Trigger blir utpekt som syndebukk og må på leting etter motmiddelet...

Kritikk

Det er ikke den idiotiske ideen som ødelegger denne filmen, men den idiotiske tolkningen av disse karakterenes reaksjon på det latterlige hjernebytteserumet.

Like Father, Like Son har et utgangspunkt som er helt greit for en komedie. Og hadde man gått litt grundigere til verks, kunne resultatet blitt rett tilfredsstillende også. For i tillegg til en idé som bør kunne gi rom for utallige komiske situasjoner, har Rod Daniel fått med seg en sprudlende Dudley Moore og den lovende komikeren Kirk Cameron. Sistnevnte har dedisert over halve sitt liv til tv-serien "Growing Pains", og har kun én helaftensfilm å vise til før denne.

Premissene ser gode ut, men resultatet er skuffende. Like Father, Like Son hopper i vei med lett komikk og progressiv handling, men glemmer i forbifarten at det sitter folk i kinosalen som ønsker å få noe ut av filmen. Jeg er sikker på at Dudley Moore og Kirk Cameron hadde vært glad for å formidle god humor, dersom denne kunne settes inn i handlingen på en rimelig måte. Det er greit med en idiotisk idé, men da kan ikke fortsettelsen være like idiotisk. Idioti på idioti blir det samme som smør på flesk, og smør på flesk blir for drøyt i lengden. Den samme effekten oppleves her. Tilskueren vil gjerne gå god for hjernebytteserumet, men han vil ikke gå god for at etter å ha vært i sin fars kropp i ti sekunder, synes sønnen det hele er strålende og drar på byen med sin kamerat. Hva med diskusjon om den bisarre situasjonen? Hva med frustrasjon over å plutselig ha blitt gammel? Det ser ut som det sunne fornuftet forsvinner samtidig med at kroppene forveksles, og resultatet blir ikke komisk.

Faren (i guttekroppen) bestemmer seg for å møte opp til skoledagen. Han parkerer på bølla Ricks faste parkeringsplass til tross for at kameraten bemerker dette. Faren svarer: "Never heard of him"! Mitt inntrykk av Dr. Hammond før han bytter hjerne/kropp er en intelligent og fornuftig balansert mann. Er det da rimelig å tro at han ikke ville veket fornuftig unna for en bølle på skolen bare fordi han ikke hadde hørt om ham?

Til tross for at Like Father, Like Son ikke treffer med narrasjonens sammenheng til det humoristiske, finnes det noen gode høydepunkter. Dudley Moore holder filmen oppe på et severdig nivå, og hans røykescene på sykehusets styremøte er den definitvt beste.