|
|
|
|
 |
Evil Dead II (1987)
Evil
Dead-filmene er milepæler innen filmindustrien på flere måter. The
Evil Dead, som kom i 1983, var en av de første innen
splatter-genren og dermed en foregangsfigur og trendsetter. Samtidig var
den et løft for unge, kreative og uavhengige filmskapere. Filmene er
imponerende med tanke på det ekstremt lave budsjettet de er laget på.
For til tross for at The Evil Dead
kunne bokføre solid suksess, var det ikke satset enorme beløp på oppfølgeren
heller. Når man ser tilbake på filmen, er det bare å takke og bukke
for nettopp dette. For ærlig talt, hva hadde vel Evil Dead-filmene vært
med et stort Hollywood-budsjett? Nettopp på dette punkt ligger mye av
sjarmen og styrken i disse filmene. Evil Dead II er kanskje ikke mer skremmende enn den første filmen. Raimi tar i betraktning at hans "uhyggelige fenomen" er kjent, og bruker krefter på å øke verdien av filmens øvrige aspekter. Således er Evil Dead II ingen tro kopi av den første filmen, annet enn at Bruce Campbell fortsatt lager grimaser, og spesialeffekter fortsatt står i sentrum. Raimi er overlegen i bruk av kameravinkler og kameraeffekter. Simple, ja ofte, men effektive like ofte. Å se Campbell fly i usannsynlig høy fart, for så å krasje rett inn i et tre er morsomt på grunn av de amatørmessige effektene. Videre gjør Raimi en liten genistrek i å bruke et kamera i bevegelse for å antyde den ikke-personifiserte onde kraften i skogen. I det hele tatt vinner Evil Dead II på sin særlige humoristiske innfallsvinkel (på dette område kan den muligens ha fungert som en inspirasjonskilde for Peter Jackson) og sine surrealistiske innslag som virkelig setter både hjernen og latteren i sving. Blant høydepunktene er den uforglemmelige "håndscenen", scenene der Campbells avdøde kjære danser "knokkeldans" samt naturligvis den særegne avslutningsscenen. Copyright © 5.8.98 Fredrik Gunerius Fevang |
|||||||||||||||||||||||||||||||
 |
