the fresh films reviews

S I N C E   1 9 9 7










 

 

Dead Man Walking (1995)

Regi:
Tim Robbins
Produksjonsland
USA
Genre
Drama
Norsk tittel
Dead Man Walking
Spilletid
122 minutter
Produksjon:
Jon Kilik
Tim Robbins
Rudd Simmons
Manus:
Tim Robbins
Sister Helen Prejean C.S.J. (bok)


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Sister Helen Prejean Susan Sarandon
Matthew Poncelet Sean Penn
Hilton Barber Robert Prosky
Mr. Delacroix Raymond J. Barry ½
Clyde Percy R. Lee Ermey ½
Mary Beth Percy Celia Weston
Helen’s Mother Lois Smith
State Trooper Clancy Brown
Walter Delacroix Peter Sarsgaard
Craig Poncelet Jack Black

 

Handling

Nonnen Helen Prejean tar på seg oppgaven å møte den dødsdømte Matthew Poncelet på slutten av hans tid i fengselet. Hun møter en mann hvis siste seks år har gått med til tanker om døden, og hun må hanskes med ambivalente følelser hos seg selv når hun møter Poncelets familie og hans offers foreldre.

 

Kritikk

I Tim Robbins' regidebut Dead Man Walking kan man skimte en lignende ærlighet som man kan se hos skuespilleren Robbins. Det er en stor positiv faktor for filmen at man gjennom dens form og fart kan konstatere: "It’s by Tim Robbins, alright".

Boken Dead Man Walking er basert på, er av samme navn som filmen og skrevet som en delvis selvbiografi av nonnen Helen Prejean - i filmen spilt av Susan Sarandon. Ut fra rapportene sies det at boken skal være meget god, men dette er en type historie som mange regissører ville finne vanskeligere å lage god film av enn god litteratur. Nettopp her kommer Tim Robbins' personlighet inn i bildet. Hans sterke dog enkle forhold til følelser på film i skuespillerkarrieren er delikat overført til Dead Man Walking når Robbins tar på seg jobben som regissør.

Dead Man Walking har ingen annen intensjon enn å gjenfortelle Prejeans historie i bilder og lyd. Filmen har ingen nykker og viser ingen vilje til å ta parti for noen av sidene. Den vil fremstå som et dramatisk dokument av mennesker med ekstreme opplevelser - supplementert av førsteklasses skuespill klarer den dette.

Endel filmatiske virkemidler i oppbygningen skaper en forventning hos seeren om at denne filmen er om den dødsdømte fangen som vinner friheten tilbake. Men i den siste halvtimen legger ikke filmen skjul på at han ikke vil klare dette. Allikevel føler seeren seg tilfreds med situasjonen - uten å behøve å favorisere noen av sidene. Det sterke med Dead Man Walking er ærligheten. Representert gjennom filmskapernes objektive vinkling, samt gjennom skuespillet til Tim Robbins, Susan Sarandon og Sean Penn. Sistnevnte stadfester sin posisjon som sin generasjons beste Marlon Brando-etterfølger. Sarandon vinner en fortjent første Oscar-statuett - mens nominerte Sean Penn tapte for Nicolas Cages prestasjon i Leaving Las Vegas.

Copyright © 28.1.1997 Fredrik Gunerius Fevang