the fresh films reviews

S I N C E   1 9 9 7










 

 

Born on the Fourth of July (1989)

Regi:
Oliver Stone
Produksjonsland
USA
Genre
Biografi, drama, krig
Norsk tittel
Født fjerde juli
Spilletid
138 minutter
Produksjon:
A. Kitman Ho
Oliver Stone
Manus:
Oliver Stone
Ron Kovic
Basert på boken av:
Ron Kovic


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Ron Kovic Tom Cruise ½
Charlie Willem Dafoe
Donna Kyra Sedgwick
Mr. Kovic Raymond J. Barry
Steve Boyer Jerry Levine ½
Timmy Frank Whaley ½
Mrs. Kovic Carolina Kava ½
News Reporter Oliver Stone ½
Recruiting Sergeant Tom Berenger ½
Tommy Finnelli Rob Camilletti ½
Young Ron Bryan Larkin ½
Tommy Kovic Josh Evans ½
Billy Vorsovich Stephen Baldwin ½
Legion Commander Ed Lauter ½
Infantry Colonel Dale Dye ½
Marine Major John Getz ½
Vets Tom Sizemore
Michael Wincott
½
Platoons Billy Baldwin
James Le Gros
William R. Mapother
½

 

Kritikk

Oliver Stone fortsetter å gi uttrykk for sin sympati til deltakere i Vietnam-krigen med Born on the Fourth of July. En biografisk film basert på Ron Kovic selvbiografiske bok. Men denne gangen mislykkes han i å skape det engasjementet han gjorde med Platoon, og han mislykkes med å gi filmen den slagkraft han gjorde med Talk Radio året før. Born on the Fourth of July er tvert i mot en oppblåst og oversympatiserende film som bortsett fra å være "fin" og realistisk og vakkert skildret og alt det der, er ganske kjedelig.

Filmen er på sitt mest blærete når Stone via Tom Cruise legger all skyld for Vietnam-krigen på den amerikanske regjeringen, mens han lovpriser det amerikanske folket - altså ‘the american way’, den ytterst dype nasjonalfølelsen, modigheten og samholdet. Det hele skaper slett ingen forakt til en gammel og for lengst avgått amerikansk regjering. Filmens lovord om det amerikanske folket er muligens et høydepunkt for de amerikanske tilskuerne, men det gjør ikke særlig inntrykk på oss andre. Det oppbrukte temaet skaper i stedet en følelse av kjedsomhet idet tilskueren sitter i alt for lang tid for å se på det forutsigbare filmen kommer med. Og da mener jeg ikke bare historien, som er basert på Ron Kovics egen bok og som det heller ikke er grunn til å kritisere, men jeg tenker på en rekke filmatiske feilgrep som er med på å gjøre filmopplevelsen stadig mer oppblåst. Stone gir oss nesten to og en halv time med film, noe som er altfor mye og allikevel altfor lite fordi han greier ikke å komprimere sammen det meget omfattende narrative materialet han ønsker å ha med. Han har to muligheter: a) kutte ned på narrasjonen, f. eks ved å inkludere noen færre politiske vitnesutsagn eller noen færre karakterer, eller b) øke filmens spilletid slik at han har mulighet til å gi mer dybde til alle handlingsplanene han tar med. Det siste velger han blant annet å gjøre med storsatsingen JFK i 1991. I Born on the Fourth of July blir dog Stones valg lite overbevisende, men filmen vant likefullt Oscar for best filmklipp (!?).

Born on the Fourth of July er dog ikke helt blottet for interessante observasjoner, men de dramatiske høydepunktene har Stone gjort for lite ut av - slik som f. eks scenen der Kovic forteller Wilsons foreldre om hvordan sønnen døde. Det dramatiske potensialet i seg selv er utvilsomt høyt, men Stone velger å fokusere for lite på å utnytte det. Born on the Fourth of July blir derfor dessverre veldig mye budskap og idealisme, og desto mindre filmatisk kvalitet. Musikkarrangementet er utvilsomt et av John Williams’ svakeste, og Tom Cruises bravura-forestilling kan ikke gjøre noe med det.

Copyright © 6.6.1997 Fredrik Gunerius Fevang