|








|
 |
The Texas Chainsaw
Massacre (1974)     
|
Regi:
Tobe
Hooper |
Produksjonsland
USA |
Genre
Grøsser |
Norsk
tittel
Motorsagsmassakren |
Spilletid
83
minutter |
|
Produksjon:
Tobe
Hooper |
Manus:
Kim Henkel
Tobe Hooper |
|
Rolleliste:
|
| Karakter |
Skuespiller |
Vurdering |
| Sally |
Marilyn Burns |
½ |
| Jerry |
Allen Danziger |
½ |
| Franklin |
Paul A.
Partain |
½ |
| Kirk |
William Vail |
½ |
| Pam |
Teri McMinn |
½ |
| Hitchhiker |
Edwin Neal |
½ |
| Old Man |
Jim Siedow |
½ |
| Leatherface |
Gunnar Hansen |
½ |
Handling/Kritikk
Tobe
Hoopers The Texas Chainsaw Massacre er en sterkt overvurdert
kultklassiker som ikke byr på stort annet enn en rekke statiske (og
sjelden fryktinngytende) bilder og lyder av motorsager og hylende
jenter. Filmen er dog god teknisk, budsjettet tatt i betraktning
($350 000), og innledningsvis fortoner den seg lovende gjennom
glimrende, foruroligende kameraføring og lyssetting. Det er også et
par skremmende scener innledningsvis. Våre to turreisende venner
plukker tidlig opp en haiker som viser seg å være mer eller mindre
forstyrret. Denne scenen er genuint skremmende fordi den har en stemning
fylt av uvisshet. Haikeren er skremmende i egenskap av å være mystisk.
Vi vet ikke riktig hva han kan stå for eller utrette. Mot slutten av
filmen er The Texas Chainsaw Massacre dog det direkte motsatte
av dette; en rekke scener hvor den gale Leatherface jager våre
"snille" venner rundt omkring med en motorsag. Vi vet hvordan
alle disse scenene kommer til å ende, og dermed er de sjelden
skremmende. De fremstår som statiske og stereotype, og langt fra
mystiske.
Det er ei heller stort å hente på det
tematiske planet. Filmen påstår å være inspirert av en sann historie, noe vi i og for seg bryr oss mindre om. Vi vil gjerne vite grunner til
at karakterene oppfører seg som de gjør, og vi vil gjerne se at de er
komplekse; om ikke i stor grad, så i det minste tidvis. Den morderiske
familien i The Texas Chainsaw Massacre blir riktignok skildret med et knippe særegne eiendommeligheter, men alt dette er kun
presentert for å skremme. En montasje av hylende jente i ulike vinkler
og utallige bilder av ulike måter å holde en motorsag på, er
dessverre ikke skremmende. Og filmen byr ei heller på særlig
eksplisitte scener hva motorsagbruk angår. Og når det verken er
ekkelt, støtende eller skremmende, så bør det være dyptgående. Men
ikke en gang hensynet til produksjonsåret kan gjøre dette til annet
enn en på sitt beste middelmådig grøsseropplevelse. Som de fleste andre i denne
sjangeren.
Copyright © 5.1.00 Fredrik Gunerius Fevang
|
|