film

reviews









Om filmen
produksjonsfakta
handling
kritikk

sitater

 

 

State of Grace (1990)

"Aller best er dog State of Grace gjennom sine velskrevne og velspilte karakterer"

Regi:
Phil Joanou
Produksjonsland
USA
Genre
Kriminal
Norsk tittel
Helvetes forgård
Spilletid
134 minutter
Produksjon:
Ned Dowd
Randy Ostrow
Ron Rotholz
Manus:
Dennis McIntyre
David Rabe


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Terry Noonan Sean Penn
Tommy Flannery Ed Harris
Jackie Flannery Gary Oldman ½
Kathleen Flannery Robin Wright ½
Nick John Turturro ½
Stevie John C. Reilly
Borelli Joe Viterelli ½
Finn Burgess Meredith ½

 

Handling/Kritikk

Mafia-kriminal-genren er meget godt utforsket i amerikansk film. Det er på dette feltet Al Pacino, Robert De Niro og Joe Pesci har tråkket med Martin Scorsese bak kamera i årevis. Stort sett med suksess også. Det er mye derfor en film som denne, lagt til Hell's Kitchen i New York, ofte blir så oppskriftsmessig og forutsigbar. State of Grace er derfor på sitt mest effektive der den er mest overraskende. Og i et knippe scener og i et par forhold i filmen er den nettopp svært overraskende. Men ser man bort i fra dette, og fra svært velspilte og interessante karakterer, er historien i bunn og grunn elementær. Den unge Spielberg-oppdagede regissøren Joanou har dog greid å skape en stemningsfylt atmosfære rundt det hele. Hans low-key lyssetting fungerer i noen scener herlig, og han gjør en god jobb med å få frem miljøet.

Aller best er likevel State of Grace gjennom sine velskrevne og velspilte karakterer. Sean Penn i hovedrollen har ikke all verdens av slingringsmonn i sin tolkning, og han får neppe brukt sine evner til det ytterste. Men ved siden av ham står Gary Oldman støtt i sin klatring mot stjernehimlen i Hollywood. Oldman og Penn er to av de mest begavede skuespillere i sin generasjon, og Oldman er her intet mindre enn overbevisende i det henseende. Han gir karakteren sin den uberegneligheten som gjør ham så interessant, og han gir sjela si i bytte. Ed Harris er også stødig, mens Rocky-coachen Burgess Meredith er eventyrlig i sin lille to-minutters rolle.

Det er intet revolusjonerende med State of Grace, og den gir oss utelukkende et portrett, og få moraliserende tverrgående tolkninger. Hva den dog gir, er komplekse og troverdige karakterer i et forråtnende miljø som er velskildret. At Ennio Morricones herlige bidrag på lydsporet forsterker det hele er det heller ingen tvil om.

Copyright © 30.8.99 Fredrik Gunerius Fevang