|
|
|
|
 |
Shane (1953)
I den mest fruktbare amerikanske dal, trues mange nybyggere av den mektige Ryker og hans menn. Denne krever å få tilbake jorden han mener er hans for å få tilgang på vann. Nybyggerne holder sammen, og vil ikke la seg knekke av Rykers ufine metoder, men etter hvert får flere av de underlegne nok og vil pakke sammen. Joe Starrett er den av nybyggerne som vil stritte imot lengst mulig. Hans gård er for ham en idyll hvor han vil leve resten av sitt liv sammen med sin kone Marion og den 12 år gamle sønnen Joey. En dag kommer den ensome Shane ridende gjennom dalen, og Starretts gård. Gjennom å tydelig stille seg på Starretts side da Ryker og hans menn ankommer Starretts med nok en trussel, skapes et godt forhold mellom de to. Shane begynner å arbeide for Starrett og i tillegg til vennskapet met Joe, skapes det et nært bånd mellom ham og Joey, såvel som Marion…
En av de mest klassiske av alle westerns, og samtidig en av de mest gledelige og jordnære. I sterk kontrast til 60-årenes spaghetti-western, er Shane langt fra et portrett av vesten som et følelsesløst og blodig samfunn. I Shane er problematikken nabokrangel. En problematikk som ut fra logikken bør være et langt større problem i det ville vesten enn de uovervinnelige revolvermenn som i veldig mange western-filmer fremstilles som dette samfunnets hovedikon. Shane har riktignok en tilsynelatende uovervinnelig revolvermann i hovedrollen, men denne filmen er langt mer kompleks enn man vil finne en god del andre westerns fra denne perioden. Shane er for lille Joey en stor helt, men for ham selv er han et sørgelig kapitell. Hans rase som revolvermann dør ut. De ville tilstandene begynner å roe seg, og Shane selv er den første til å innrømme det. Han innser at det han har drevet med som revolvermann egentlig ikke er noe en mann ønsker. Hans kortfattethet og delvis innesluttethet reflekterer dette. Alan Ladd gjør en strålende rolle, uten tvil karrierens beste for hans del, og han burde ha mottatt en Oscar-nominasjon i det minste. Det er tydelig fra første stund at Shane er ‘over the top’. Hans bakgrunn passer ikke inn i miljøet han kommer til. Da lille Joey vil vise Shane rifla si, er Shane lynraskt oppe med revolveren - av rent instinkt.
Shane har en fortid som hele tiden gjenhenter ham, men han forsøker å begynne på nytt igjen, og han begynner å jobbe for Joe på gården. Dette er tydelig en periode for ham da han føler seg vel. Han får sin fortid på avstand og får kjenne familielykke og kjærlighet på kroppen. Han lar seg ikke engang provosere, da han i den lille byens "general store" blir utfordret av en lokal bølle. Når konflikten mellom nybyggerne og Ryker introduseres for Shane holder han seg innledningsvis utenfor og relativt passiv, men for Shane føles det naturlig og riktig at han skal ordne opp. Fortiden henter ham inn nok en gang, og Shane vet at det er bedre at ham, som allerede har et liv uten mening, ordner opp og hjelper en stor gruppe lykkelige mennesker til å fortsatt kunne leve lykkelig. Avslutningsscenen i Shane er, som alle scenene mellom Joey og Shane, gripende. Brandon de Wildes siste lengselsfylte rop ‘Shane!’ gir et glimrende inntrykk av Joeys tilknytning til Shane, men det er karakteren Shane som er den mest interessante også her. Han vet han må dra videre, og begynne på nytt et annet sted - nok en gang. Alan Ladd er allerede nevnt, han er strålende i hovedrollen. Brandon de Wilde som lille Joey mottok en Oscar-nominasjon for rollen. 11 år gamle de Wilde var en særdeles erfaren skuespiller allerede. Han hadde riktignok gjort sin filmdebut året før med The Member of the Wedding, men da hadde han allerede gjort 492 opptredener på Broadway med det samme stykket. Den talentfulle de Wilde rakk bare å gjøre 11 filmer før han døde i 1972 som 30-åring etter en bilulykke. Shane er utvilsomt hans mest minneverdige å hjerteknusende film. Jean Arthur gjør sin siste film i morsrollen, mens Van Heflin er usedvanlig engasjerende som Joe. Shane portretterer de
familie-orienterte nybyggernes oppgjør med den urimelige og egoistiske
overmakten og den forteller en historie om vennskapet mellom den lille
gutten og hans helt. Vi aner hele tiden Shanes rolle i oppgjøret mellom
Ryker og nybyggerne, men den er langt fra banal og entydig. Den
er en av tidenes aller beste western-filmer. Gjennomtenkt, følelsesladd
og svært godt gjennomført.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
