|
|
Reality Bites (1994)
Vi følger Lelaina, og hennes tre venner i tiden etter college, i en verden der arbeid og fast sted å bo ikke henger på trær. Lelaina ønsker en fremtid i filmbransjen, og lager en dokumentarfilm om ungdom. Snart møter hun TV-mannen Michael og deres kjærlighet ved første blikk blir satt på prøve av vennen Troys…
Reality Bites er et morsomt forsøk på å lage en intelligent film for ungdom. Den er flott å se på, meget velspilt, og er moderne i stil. Ben Stillers debutfilm som regissør skaper gråtende ungpiker, men sammen med god romanse, har ungdom (som denne filmen er rettet mot) fått en bakvendt oppfattelse av god moral. I Reality Bites lager Leleina en idealistisk dokumentarfilm om hennes venner som forsøker å finne et godt selvbilde uten å identifisere seg med forbilder og idealer. Gjennom Reality Bites’ budskap skapes det stikk motsatte. Ungdom mottar (med glede) et nytt forbilde som skapes av denne filmens utfall: ‘Det er flott å være en slapp dagdriver uten arbeidsmoral - så lenge man kan virke sosialt intelligent’. Og for det andre, er man iherdig og har fast arbeid i ungdomstiden, fremstår man som en klønete semi-nerd som - naturligvis - taper kampen om prinsessen og halve kongeriket, i dette tilfellet Lelaina (Winona Ryder). Filmens moral kunne (og burde) vært rettet opp, gjennom at Stillers karakter Michael Grates hadde fremstått som mer egoistisk, og at Troy hadde funnet ett eller annet område i karrierelivet han lykkes med - hvilket er høyst sannsynlig selv om han hadde en håpløs far. Uten å ødelegge for barns åpenbare krav for parental oppfølging, vil jeg påstå at en far som representerer dårlig oppfølging og ‘never mind’-mentalitet ikke er nok til at sønnen skal ha unnskyldning for å ha blitt sparket fra 12 jobber på kort tid. Ethan Hawkes karakter Troy er åpenbart ikke dum, selv om hans intelligens blir overdrevent lagt vekt på i Reality Bites. Å unngå å skryte av
skuespillerprestasjonene i Reality Bites ville allikevel være et
svik. Ethan Hawke gjør en glimrende rolle, og han er utvilsomt en meget
talentfull skuespiller, selv om effekten av denne rollen ikke er stort
mer enn at han styrker sin stilling som mannlig sex-symbol hos filmens målgruppe.
Winona Ryders stilling i Hollywood er langt sterkere enn hennes eksteriørt
likesinnede, ettersom hun kan ekspressere mer enn kropp på skjermen.
Etter romantiske filmsuksesser i barokk-stil (The
Age of Innocence og
Little Women),
er det ikke mer enn rimelig at hun prøver seg i nåtid. Og hun gjør en
fin jobb, i en ikke altfor krevende rolle. Se etter Kevin Pollak i en
cameo-rolle.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||