|
|
|
|
 |
Multiplicity (1996)
Doug finner hverdagen vanskelig å takle fordi han aldri ser ut til å rekke over det han ønsker å gjøre. Arbeid, familie og venner er vanskelig å kombinere, og Doug tror han har funnet løsningen hos professor Leeds - en ledende mann i kloneforskning…
Multiplicity er en ujevn, men gledelig komedie som er verd å se på grunn av strålende bruk av spesialeffekter og en håndfull komiske delikatesser som dukker opp med jevne mellomrom. Michael Keaton har hovedrollene, og gjør en meget god jobb med å gi hver av sine klonede kopier en egen karakteristikk og personlighet. Nettopp disse forskjellene på Doug’ene gjør filmen enkel å følge med på - noe som ellers kunne blitt et problem for de aller minste. For til tross for flere heller ‘modne’ komiske poenger, er Multiplicity interessert i å få med seg et meget ungt publikum. Fysisk komedie slik som Doug 4 fremfører, er fabelaktig i dette hensyn, og Keaton skuffer ingen med sin energiske opptreden. En film som denne må nødvendigvis fungere
som en nedprioritering av intelligens og logikk, men pokker
heller, dette er morsomt nok til at jeg kan la fornuften hvile i
halvannen time. Hvordan Laura unngår å finne ut av sammenhengen (hvorfor er hun aldri oppe på gjesterommet?), og hvordan
professor Leeds godkjenner en kloning av en kloning er spørsmål
man ikke får svar på, men som man selvfølgelig helst skal la
vær å spørre. Og filmskaperne lykkes i å gjøre tilskueren
tilfreds med hva han får se. Filmens form er meget god, og dens
mangel på seriøsitet er viktig for helhetsinntrykket. Derfor
fungerer avslutningen alldeles perfekt, og løser et problem som
med en mer vitenskaplig og realistisk innfallsvinkel ville blitt
svært plagsomt å komme seg vekk fra.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
