|
|
|
|
 |
Mary Reilly (1996)
Mary Reilly blir ansatt hos den høyt anerkjente og velstående Dr. Henry Jekyll. Hun sjarmeres av doktoren, og kommer til å prate med ham ganske ofte selv om hennes medarbeidere misliker dette. Doktoren er også interessert i Mary, og han stiller henne spørsmål om hennes barndom. En dag opplyser doktoren om at det skal begynne en assistent hos ham ved navn Mr. Hyde. Han forteller de ansatte at Mr. Hyde vil komme til å komme og gå som han vil, og vil ikke trenge servering. Mary interesserer seg mer og mer for doktorens bedrifter, og dermed treffer hun også på Mr. Hyde...
Engelskmannen Stephen Frears (Oscar-nominert for beste regi i 1990 for The Grifters) gjenforenes med paret Malkovich/Close (fra Dangerous Liaison 1988), og forsøker seg på (nok) en ny vinkling av Robert Louis Stevenson bok om den schisofrene doktoren Henry Jekyll. I denne versjonen får vi innblikk i doktorens liv gjennom hushjelpen Mary Reilly. Det hele er langt mer en psykologisk thriller enn en grøsser - slik historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde bruker å fremstilles. Men dette er naturligvis ikke grunnen til at ikke filmen virker opp i mot sitt åpenbare potensiale. Julia Roberts har fått rollen som Mary Reilly. Dette navnet har aldri tidligere vært presentert i Dr. Jekyll og Mr. Hyde filmatiseringer, men er hentet fra Valerie Martins roman. Julia gjør en relativt god figur. Hun er flink til å fremstille den åpenbart tilbaketrukne og usikre holdningen, men hun gir ikke karakteren noen form for psykologisk utvikling gjennom filmen. Den eneste forandringen vi ser med Mary er at hun blir mer interessert i og tiltrukket av doktoren. Hva hun egentlig synes om ham, og hvordan hun tiltrekkes av ham forblir gjemt bak Roberts’ engstelige ansiktsuttrykk. Særdeles talentfulle John Malkovich spiller den todelte doktoren - og han gjør det med inngående presisjon. Det er en nytelse i seg selv å se Malkovich: hans innlevelse, hans nærhet til sin egen og andres rolle, og hans evne til å skjule sin egen karakter for publikum samtidig som han åpner seg for dem. Dessverre for Malkovich og filmens totalinntrykk, gir ikke filmskaperne ham sjansen til å portrettere karakteren på en så kompleks og fullstendig måte man burde. Dette er et svakhets-tegn for hele filmen. Handlingen er sentgående - kanskje noe for sentgående - men dette er i seg selv intet minus. Det er fremstillingen av handlingen som gjør at denne blir begrenset. Det blir noe tynt at vi får innblikk i Dr. Jekylls liv gjennom Julia Roberts sine øyne. Vi ønsker å komme inn under huden på den schizofrene doktoren. Vi ønsker å være fluen på veggen i rommet der doktoren holder til. Slik Mary Reilly presenteres, finner vi oss selv bare traskende rundt i Julia Roberts' skygge.
|
||||||||||||||||||||||||||||||
|
