|
Living in Peril (1997)
Den fremadstormende arkitekten Walter Woods får et viktig oppdrag fra arbeidsgiveren. Etter at han feilet ved forrige jobb, kan dette oppdraget komme til å bli et vinn eller forsvinn for ham. På vei til Los Angeles kommer han opp i en situasjon hvor en respektløs trailersjåfør nesten presser ham ut av veien. Walter rapporterer sjåføren som blir avskjediget. Vel fremme i LA, leier Walter seg en leilighet og begynner å tegne. Han omringes av merkelige personligheter, og snart begynner alvorligere saker å skje. Er trailersjåføren på hevnoppdrag?
Svenske Joakim Ersgård (kreditert som Jack Ersgard) debuterer på det amerikanske markedet med Living in Peril. En frisk og livlig thriller om det å leve i livsfare (peril=svært farlig). Manuset har svensken skrevet selv, sammen med sine to brødre Jesper og Patrik. Sistnevnte har også funnet seg en rolle i filmen, som den harmløse tyske pratemakeren Dieter Krankbaum - en særegen fyr. Og Dieter er ikke filmens eneste eiendommelige karakter. Living in Peril er full av disse - og baserer hele sin eksistens på disse. For hadde Ersgård stolet utelukkende på historiens funksjon som thriller, hadde denne filmen fort falt i grus. Det er Ersgårds smakfulle mikstur av spenningshistorie, og eksentrisk filmstil som skaper denne gledelige filmen. Et viktig element i denne sammenheng er komposisjonen av musikk og set direction. En kobling som skaper rene Hitchcock-følelsen, og Ersgård har også åpenbart lært et triks eller to fra spenningsmesteren når det gjelder funksjonen av suspense. Når alle muligheter holdes åpne, blir ofte det kommende utfallet litt mer overraskende. I Living in Peril er det åpenbart at Belushi er skurken (av den enkle grunn at tilskueren ikke godtar at Belushi har en så ubetydelig rolle som det tidvis virker som), men isolert sett finnes mange andre kandidater. Mens en tradisjonell Hollywood-thriller ville nøye seg med å holde muligheten for lastebilsjåføren åpen, utelukker ikke Ersgård den snåle tyskeren, og langt mindre vaktmesteren William. Skuespillet er også svært stilmessig nyansert i Living in Peril. Størst potensiale ligger det i Dean Stockwell og Rob Lowe-karakterene. Stockwell er en fryd å se på der han på Donald Duck-vis blir stadig rødere i toppen, mens Lowe gir oss tegn på at han - nå som han har kastet av seg teen-idol-stempelet - kan komme til å ble en meget kapabel karakter-skuespiller. Living in Peril
kan komme som en overrakselse på mange, fordi den europeiske påvirkningen
er større enn man forventer. Faktum er at Ersgård gjør en vellykket
inntreden i Hollywood, og er i stand til å gjøre mer enn bare levere
en masseprodusert vare.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||