|
|
Killer: A Journal of
Murder (1995)
Henry Lesser ansettes som fangevokter i en større amerikansk fengsel på 30-tallet. Hans intellektuelle bakgrunn gjør at han skiller seg sterkt ut fra de andre vokterne. I stedet for å kjøre den harde, distanserte linjen mot fangene, interesserer han seg for deres individuelle tilfelle. Spesielt interessert blir han i dødsdømte Carl Panzram
James Woods drivende skuespill utgjør en sterk ressurs for Killer: A Journal of Murder. Tilsynelatende en film som føyer seg i rekken av filmer om den psykopatiske morderen og den forståelsesfulle kontaktpersonen. Forskjellen er at denne gangen er massmorderen egentlig ingen psykopat. Han er ikke sinnsyk, slik man tror, men har bare kommet totalt feil ut her i livet. Carl Panzram har ingen moralske verdier igjen, og er totalt respektløs mot menneskeheten og seg selv. Woods som Panzram er som sagt den
drivende kraften i filmen. En film som har et manus basert på to
personers forhold til hverandre, og den enes bakgrunn. Filmskaperne vet
at de to hovedpersonene er slagkraftige nok til å gjøre en god
spenningsfilm, men de får ikke utnyttet det. Filmens biografiske deler
er dens beste, og den historiske plasseringen av Panzram gjør det hele
mer interessant. Henry Lesser-karakteren er dog alt for undervurdert, og
Robert Sean Leonard (mest kjent for selvmorderen i Peter Weirs
Dead
Poets Society), får litt for lite å jobbe med. Resultatet blir
at tilskueren til slutt har sett en god biografisk fortelling, men en
mangelfull film.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||