Chaplins første egentlige fullaftens spillefilm ble en umiddelbar suksess, og forståelig så. Tross dens infantile posisjon i filmhistorien, er The Kid fortellerteknisk like velutviklet som enhver hollywoodsk produksjon av vår tid. Chaplin briljerer med sine filmatiske talenter, og legger grunnlaget for filmfortelling slik man skulle komme til å kjenne den i de neste hundre årene. Men ved siden av det imponerende filmtekniske og narrative, finner vi Chaplins virkelige genistrek: Hans evne til å kombinere sin unike slapstick-humor med en veldosert (og meget velspilt) sentimentalitet. Som protagonister for de to parallelle virkemidlene finner vi de to hovedrolleinnehaverne: Chaplins eksepsjonelle komiske talent, og Jackie Coogans komfortable sårbarhet foran det relativt ferske mediet. Coogan ble med sine "ekte" tårer og sin utvilsomme hengivenhet den første virkelige barnestjerne i filmverdenen. En tradisjon Hollywood senere skulle melke for alt det var verdt. Coogans karriere ble i hans voksne liv gjenstand for en pengestrid da han krevde å få utbetalt pengene han hadde tjent som barn fra sine foreldre. Det hele skulle føre til den såkalte "Coogan Act" som beskyttet barneskuespilleres rettigheter (full sirkel til karrieren til en viss herr Culkin 70 år senere). Chaplin og Coogan opprettholdt sitt vennskap livet ut, og Chaplin skal angivelig ofte ha sagt til Coogans kone: "You must never forget: Your husband is a genius".