film










Om filmen
produksjonsfakta
handling
kritikk

sitater

lenker

 


 

 

Goldfinger (1964)

Regi:
Guy Hamilton
Produksjonsland
UK
Genre
Spion, action
Norsk tittel
Goldfinger
Spilletid
108 minutter
eBERT MENER
Produksjon:
Harry Saltzman
Albert R. Broccoli
Manus:
Richard Maibaum
Paul Dehn
Basert på romanen av:
Ian Fleming


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
James Bond Sean Connery
Goldfinger Gert Fröbe ½
Pussy Galore Honor Blackman ½
Jill Masterson Shirley Eaton ½
Tilly Masterson Tania Mallett
Oddjob Harold Sakata
"M" Bernard Lee ½
Solo Martin Benson ½
Felix Leiter Cec Linder ½
Moneypenny Lois Maxwell ½

 

Handling

Den gullkåte og stormannsgale forbryteren Goldfinger sitter med store mengder gull blant sine eiendeler etter lang tids storsmugling. Nå har han endelig gjort ferdig sin store plan; å bryte seg inn i USAs gullreserver i Fort Knox. Den britiske etterretningsagenten James Bond jobber med saken…

 

Kritikk

Etter to filmer regissert av Terence Young kommer den tredje i rekken av James Bond-filmer, denne gang regissert av Guy Hamilton. Dette er blant flere detaljer som trekker Goldfinger opp i eliten av Bond-filmene. Når jeg kaller et regissør-bytte for en detalj er det bevisst, fordi serien er oppskriftsmessig nok til at den individuelle påvirkningen fra regissøren blir minimal. Bond-filmene hviler i langt større grad på deres evne til å kombinere en effektful skurk/helt-miks med en hensiktsmessig måte å fremstille manuset på, men de hviler aller mest på hovedpersonen - her uovertreffelig ved Sean Connery.

Og Goldfinger er Connerys bravura-forestilling som James Bond. Han har finpusset seg selv i de to foregående filmene, og 34-åringen fremstår her på sitt mest stilfulle og mest elegante. Connery blir kanskje i ennå større grad betraktet som et sex-symbol i dag enn i samtiden, uansett er Goldfinger det beste vitnemålet i så måte. Men Goldfinger representerer også en Bond-film med et smartere manus enn tidligere (og senere). Og selv om det finnes latterlig stereotype skurker (Oddjob) og patetiske skuespillere (Tania Mallett), så finnes en god tematisk vinkling og en rekke minneverdige detaljer. Ser du Goldfinger i dag vil en rekke av "spesialeffektene" fremstå som kopier fra andre filmer, men i de fleste fall er det omvendte tilfelle. Ikke bare blir Connery nesten offer for en av den mest klassiske laserkuttere i filmhistorien, men det finnes også en rekke oppfinnelser, som Oddjobs flygende hatt og den forgylte Jill Masterson.

Goldfinger har en rekke detaljer gående for seg, og det er introduksjonen av Guy Hamilton som gjør mye av jobben med å nøste det hele sammen. Resultatet er en av de mest balanserte og intelligente Bond-filmen gjennom tidene, og den inneholder, gjennom Connery, det utvilsomt beste James Bond-portrettet gjennom tidene. Etterfulgt av Thunderball (1965).

Copyright © 1.12.1997 Fredrik Gunerius Fevang [SI DIN MENING]