film

reviews









 

Go Fish (1994)

"Til tross for et meget aktuelt og velpoengtert tema, har Go Fish sine åpenbare filmatiske svakheter"

Regi:
Rose Troche
Produksjonsland
USA
Genre
Romantisk drama
Norsk tittel
(ikke distribuert i Norge)
Spilletid
84 minutter
Produksjon:
Rose Troche
Guinevere Turner
Manus:
Rose Troche
Guinevere Turner


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Max Guinevere Turner ½
Ely V. S. Brodie
Daria Anastasia Sharp ½
Kia T. Wendy McMillan ½

 

Handling/Kritikk

"Go Fish" er navnet på et kortspill som går ut på å komme opp med flest mulig par. Og Go Fish er også navnet på denne smale og uhyre billig-produserte amerikanske filmen. Temaet er lesbisk kjærlighet, hvilket ikke er av de mest utforskede på lerrettet. Svært få filmer er laget fra homsemiljøer, og de som omfatter homofili i det hele tatt, ser ut til å i langt større grad bestrebe å matche publikums stereotyper, enn å faktisk presentere homofili med respekt.

Og på dette punkt er Go Fish gledelig. Den er en film om et lesbisk miljø laget av folk fra et lesbisk miljø. Den forsøker aldri å si noe om hvorvidt homofili er rett eller galt, og den nevner bare i en bi-setning hva "vanlige" folk synes om dem og miljøet deres - hvilket de åpenbart ikke bryr seg videre om. Det Go Fish er ute etter er å vise det "normale" ved å være lesbisk; Hverdagslivet, gleden, samlivet, kjærligheten og begjæret.

I hovedrollene finner vi Guinevere Turner og V. S. Brodie som de etter hvert blivende kjærestene Max og Ely. Og de tidligere kjærestene fra virkeligheten gjør en god jobb - spesielt med å få frem den blyge forelskelsen de opplever. Jeg tror et spørsmål mange heterofile har hatt angående homofili retter seg mot hvordan et par møtes og blir sammen - selve introduksjonsprosessen. Go Fish besvarer dette spørsmålet, og ønsker å vise at forskjellen mellom de to legninger egentlig er alt annet enn revolusjonerende.

Men til tross for et meget aktuelt og velpoengtert tema, har Go Fish sine åpenbare filmatiske svakheter. Regissør Rose Troche ser også ut til å være klar over nettopp dette, og hun greier å tilsløre noen av disse. For eksempel har man tatt oppmerksomheten noe bort fra at filmen nesten utelukkende består av dialog ved hjelp av noen relativt ikke-narrative - dog velkonstruerte - samtalescener. Men det man har hatt større vansker med å tilsløre er filmens ikke fullt så drivende manus. Ja, for nesten halvannen time med portrett av én enkelt forelskelse fra utspring til realisering er litt av et kunststykke å gjennomføre med hell. Troche har forsøkt å krydre på med symbolikk i Ann T. Rossettis svart/hvitt-kinematografi, men hun er ikke i stand til å overbevise oss om at Go Fish sine motiver går ut over de rent tematiske.

Copyright © 4.2.1998 F G Fevang