Blue in the Face (1995)

Cast inkluderer:
Karakter	Skuespiller	Vurdering
Auggie Wren	Harvey Keitel	½
Vinnie	Victor Argo
Tommy Finelli	Giancarlo Esposito
Pete Maloney	Michael J. Fox	½
Violetta	Mel Gorham	½
Bob	Jim Jarmusch
Man with strange glasses	Lou Reed	½
Vinnie's wife	Roseanne
The young lady	Mira Sorvino	½
The waffle eater	Lily Tomlin	½
The watch man	Malik Yoba
Singing telegram	Madonna	½

Handling

På hjørnet av Prospect Park Wast og 16^th Street ligger Brooklyn Cigar Co., drevet av Auggie Wren (fra Smoke). Her møtes alle mulige mennesker, av ulike raser, verdier og meninger. De representerer bydelen Brooklyn, og øser ut om ros og ris om denne - gjerne over en sigarett...

Kritikk

En svært spontan og formmessig lite planlagt film (uten manuskript), som forsøker å presentere New York-bydelen Brooklyn på verdenskartet. En rekke gode skuespillere har det tydelig gøy i produksjonen, men gjør egentlig aldri noen innsats for å skape en stemning (med unntak av Lou Reed). Harvey Keitel, som var strålende i Smoke, får aldri gjort noe annet enn å kose seg over sine medskuespillere, og mange av de andre korte opptredenene er krampeaktige og ikke så veldig morsomme.

Blue in the Face er en film uten sammenheng, men full av øyeblikk. Og det er de fåtalls gode øyeblikkene som holder filmen oppe. En filosofisk samtale mellom Keitel og Jarmusch angående røyking er av det mer gledelige, mens Lou Reed gjennom hele filmen gir en nyansert ‘weirdo’-presentasjon av seg selv til alles utvilsomme nytelse. Scenene med klokkeselgeren Malik Yoba er også gode, mens Madonna, Giancarlo Esposito, Roseanne og Lily Tomlin ikke klarer å tilføre så mye.

Til tross for den hyggelige filosofiske vinklingen av regissørene Wayne Wang og Paul Auster, spørs det nok om det ikke hadde vært bedre om Auster laget et manus også denne gang.

Jeg virker kanskje trangsynt, og lite åpen for noe nytt. Man kan hevde at det er nettopp det impulsive som er Blue in the Face sin sterke side. Du mener kanskje den er kul å se på fordi den er annerledes. Ja vel, jeg ser hva auteuren Wayne Wang forsøker å gjøre, men jeg ser også at han ikke har lagt sjela si i dette på samme måte som med Smoke. Dette er et svært kortvarig og "fort ferdig"-prosjekt som har visse elementer av 'kulhet' i seg. Men dersom man geniforklarer Blue in the Face, er det å kreve litt for lite av en potensiell god filmskaper som Wang. Dette er bare et hobby-/melkingsprosjekt.