|
|
American Pie (1999)
"(...) faktisk tidvis kritisk til seg selv og sin egen utilslørthet"
Fire mannlige, jomfruelige sisteårs college-studenter inngår en pakt om at de skal miste uskylden sin før skolen er over. De forsøker seg på alle mulige triks for å "lure" jentene med seg, men oppdager på veien at det hele kanskje ikke er verdt bryet...
Regissert av debutant Paul Weitz, er American Pie tidvis ekstremt overfladisk og ufølsom på et eksplisitt plan. Antakeligvis både en kritikk og en latterliggjøring av holdninger i det amerikanske samfunnet. Man antar at Europa fortsatt har et stykke igjen til den brutale ærlighet og totale fornekting av individualisering som portretteres gjennom disse amerikanske ungdommene. Men til tross for at jeg velger å tolke dette som satire, tillater man allikevel en 'cool'-ifisering av miljøet som skildres som gjør oss tvilende på om dette fungerer som noe annet enn en komedie. For som det sistnevnte er filmen relativt god. Den overlater sine karakterer i situasjoner av total forlegenhet, hvilket alltid fungerer humoristisk. Allikevel er den alltid empatisk overfor sine unge projektører, og fremstår i bunn og grunn alltid som snill, og ikke kynisk slik førsteinntrykket kan fortone seg. En annen grunn til at dette blir morsomt er at en håndfull av karakterene avslører komiske talenter. Særlig igjennom Jason Briggs, Eddie Kaye Thomas og Seann William Scott. Førstnevte minner om en ung og mer sofistikert Adam Sandler, mens sistnevnte er en bissar kopi av Jim Carrey. Men også de mer dramatiske scenene bæres ofte av dugelig skuespill. Amerikanere egner seg tilsynelatende naturlig som skuespillere (muligens på grunn av at hykleri krever maskering), og i denne filmen kommer en håndfull nye talenter til syne. Tilbake til konklusjonen, og om det finnes en sådann som moraliserer det hele og gir oss et implisitt budskap som er verdt å ta med seg. Tvetydighet er svaret også her, for ja, filmen viser seg å ikke være like overfladisk som den virker innledningsvis. Den hyller betydningen av følelser og romantikk, samtidig som den er opptatt av å avmystifisere det seksuelle. Jessica har et godt poeng når hun forteller sin venninne Vicky at "It's not a rocket launch. It's just sex". Men nei, filmen fungerer like fullt best som komedie, for det er en god mengde med implisitte antydninger som de mest filosofiske nok ikke vil kjøpe. American Pie er en relativt morsom og stemningsfyllt miljøskildring, men om den er særlig relevant, er en annen sak. Copyright © 13.12.99 Fredrik Gunerius Fevang |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||