film

reviews









 

American Pie (1999)

"(...) faktisk tidvis kritisk til seg selv og sin egen utilslørthet"

Regi:
Paul Weitz
Produksjonsland
USA
Genre
Drama, komedie
Norsk tittel
American Pie
Spilletid
97 minutter
Produksjon:
Chris Moore
Craig Perry
Chris Weitz
Warren Zide
Manus:
Adam Herz


Cast inkluderer:

Karakter Skuespiller Vurdering
Jim Jason Biggs ½
Chris "Oz" Ostreicher Chris Klein ½
Jessica Natasha Lyonne ½
Kevin Thomas Ian Nicholas ½
Stifler Seann William Scott ½
Vicky Tara Reid
Heather Mena Suvari ½
Finch Eddie Kaye Thomas ½
Michelle Alyson Hannigan ½
Sherman Chris Owen ½
Nadia Shannon Elizabeth ½
Stifler's mom Jennifer Coolidge ½
Jim's dad Eugene Levy ½

 

Handling

Fire mannlige, jomfruelige sisteårs college-studenter inngår en pakt om at de skal miste uskylden sin før skolen er over. De forsøker seg på alle mulige triks for å "lure" jentene med seg, men oppdager på veien at det hele kanskje ikke er verdt bryet...

 

Kritikk

Sex-komedier har sin opprinnelise på 70-tallet, med Woody Allen og godt voksne mennesker. Nå blir stadig mer avslørende scener filmet med stadig yngre rollefigurer og for et stadig yngre publikum. Filmselskapet jobbet i lang tid for å få American Pie ned til en PG13-rating (hvilket tillater 13-åringer å se filmen i USA). På norske kinoer har man gitt 11-års aldersgrense til denne filmen hvor ungdommer drikker sperm og har sex med eplepaier. Hva skjer med moralen, sier mange. Men dette er tross alt en komedie, og den er faktisk tidvis kritisk til seg selv og sin egen utilslørthet.

Regissert av debutant Paul Weitz, er American Pie tidvis ekstremt overfladisk og ufølsom på et eksplisitt plan. Antakeligvis både en kritikk og en latterliggjøring av holdninger i det amerikanske samfunnet. Man antar at Europa fortsatt har et stykke igjen til den brutale ærlighet og totale fornekting av individualisering som portretteres gjennom disse amerikanske ungdommene. Men til tross for at jeg velger å tolke dette som satire, tillater man allikevel en 'cool'-ifisering av miljøet som skildres som gjør oss tvilende på om dette fungerer som noe annet enn en komedie.

For som det sistnevnte er filmen relativt god. Den overlater sine karakterer i situasjoner av total forlegenhet, hvilket alltid fungerer humoristisk. Allikevel er den alltid empatisk overfor sine unge projektører, og fremstår i bunn og grunn alltid som snill, og ikke kynisk slik førsteinntrykket kan fortone seg. En annen grunn til at dette blir morsomt er at en håndfull av karakterene avslører komiske talenter. Særlig igjennom Jason Briggs, Eddie Kaye Thomas og Seann William Scott. Førstnevte minner om en ung og mer sofistikert Adam Sandler, mens sistnevnte er en bissar kopi av Jim Carrey. Men også de mer dramatiske scenene bæres ofte av dugelig skuespill. Amerikanere egner seg tilsynelatende naturlig som skuespillere (muligens på grunn av at hykleri krever maskering), og i denne filmen kommer en håndfull nye talenter til syne.

Tilbake til konklusjonen, og om det finnes en sådann som moraliserer det hele og gir oss et implisitt budskap som er verdt å ta med seg. Tvetydighet er svaret også her, for ja, filmen viser seg å ikke være like overfladisk som den virker innledningsvis. Den hyller betydningen av følelser og romantikk, samtidig som den er opptatt av å avmystifisere det seksuelle. Jessica har et godt poeng når hun forteller sin venninne Vicky at "It's not a rocket launch. It's just sex". Men nei, filmen fungerer like fullt best som komedie, for det er en god mengde med implisitte antydninger som de mest filosofiske nok ikke vil kjøpe. American Pie er en relativt morsom og stemningsfyllt miljøskildring, men om den er særlig relevant, er en annen sak.

Copyright © 13.12.99 Fredrik Gunerius Fevang